Naturforvaltning

Fritidsfiske

Fellesfiskekort

I Kristiansand er det etablert en ordning med et fellesfiskekort som gjelder for en rekke vann i kommunen. Dette er gjort for å bedre allmennhetens tilgang til de fiskeressurser som finnes.

Fiskekartet viser hvilke vann som omfattes av fellesfiskekortet. Fellesfiskekortet koster 200 kroner og gjelder et kalenderår. Barn under 16 år fisker gratis i alle vann.

Fellesfiskekortet kan kjøpes digitalt på iNatur.

Fiskekortet kan også kjøpes hos Grønberg sport i Venstre Strandgate 24. Sammen med fiskekortet får du også fiskekartet som viser hvilke vann det gjelder for. 

I de vann som inngår i fellesfiskekortet, er det tillatt å fiske med håndsnøre fra land. Fiske med oter, garn eller handsnøre fra båt er ikke tillatt. Det er ikke lov å bruke levende fisk som agn.

Dersom man ønsker å fiske i vann utover de som er markert, skal man ha tillatelse av grunneier. Utover dette reguleres fiske av lov om laksefisk og innlandsfisk.

Fiske etter laks og sjøørret

Det er tre lakseelver i Kristiansand. I elvene Otra, Tovdalselva og Søgne- og Songdalselva kan man kjøpe fiskekort og fiske etter laks og sjøørret.

Spredning av fremmede fiskearter

Spredning av fisk er en av de største truslene mot de lokale fiskebestandene i norske vann og vassdrag. Nye fiskearter kan fortrenge stedegne arter, eller spre parasitter og sykdommer som kan ha negative konsekvenser for naturmangfoldet. 

Dersom en skal kunne sette inn effektive tiltak mot denne spredningen, er det nødvendig at nye tilfeller blir påvist og rapportert så raskt som mulig. Publikum har en nøkkelrolle i arbeidet mot spredning ved å innrapportere nye funn.

Har du funnet syk eller død fisk?

Veterinærinstituttet og Mattilsynet har opprettet et nasjonalt meldingssystem der du kan laste opp bilder og registrere opplysninger om funnet. Fisken bør oppbevares kjølig uten å fryses inntil videre håndtering er avklart med Veterinærinstituttet. Alle som benytter systemet får tilbakemelding. Meldingssystemet er et ledd i helseovervåkningen av villfisk.

Les mer informasjon om hvordan du melder inn funn av syk eller død fisk på nettsiden til Statsforvalteren og Veterinærinstituttet. 

Viltforvaltning

Parkvesenet har ansvar for viltforvaltningen i Kristiansand kommune. De artene det er åpnet opp for jakt på har fastsatt egne jakttider gjennom sentral forskrift.

Bukkejakta starter allerede 10. august. Vær obs på at det fortsatt kan være tørt i skogen. Følg med i media om det kommer restriksjoner i forhold til brannfare.

Søknad om felling av grågås som gjør skade

Kommunen kan gi tillatelse til å felle grågås som gjør skade.

Bilde: Ingar Støyle Bringsvor. Artdatabanken.no

Skaden må ha oppstått i søknadsåret, og det må ha vært prøvd med avbøtende tiltak. Det skal benyttes eget søknadsskjema:

Søknadsskjema for felling av grågås som gjør skade

Søknadsskjema sendes til post@kristiansand.kommune.no

Søker må ha prøvd med avbøtende tiltak for å få tillatelse til å felle grågås utenom jakttiden. Dette kan for eksempel være skremming eller bruk av gjerder.

Skadefelling blir gitt på disse vilkår:

• Fellingstillatelsen gjelder ikkehekkende grågås som gjør skade.
• Tillatelsen er tidsbegrenset
• Fellingen skal skje innenfor tidsavgrensningen, og fellingsresultatet skal rapporteres inn på e-post med datoer for felling og antall gjess skutt, i tillegg til en vurdering av skremmeeffekten ved skadefellingen.
• Fellingen skal bare foretas i tilknytning til dyrket mark.
• Fellingen skal skje innenfor viltlovens rammer, og det presiseres at det er krav om løst jegeravgift. Bruk av våpen og ammunisjon skal skje i henhold til våpenforskriften.
• Felte grågås kan beholdes av grunneier.

Oversikt over jaktvald

Jaktretten tilhører i hovedsak grunneier. I Kristiansand er det åpnet opp for jakt etter hjort, elg, rådyr og bever.

Kart over godkjente jaktvald i Kristiansand

Dersom det er nye grunneiere i valdet, eller valdet skal utvides, må skjema om endring av vald fylles ut og sendes kommunen innen 01.04. Søknad om etablering av nye vald må sendes til kommunen på samme skjema innen 01.05.

Søknad om godkjenning av vald/endring av vald

Minsteareal

Minstearealet for godkjenning av vald og og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på hjortevilt (se forskrift) er som følger:

Elg 4000 dekar

Hjort 3000 dekar

Rådyr 300 dekar, 100 dekar på Flekkerøy, 50 dekar på øvrige øyer

Fellingstillatelser

I Hjorteviltregisteret er finnes det oversikt over tildelte og felte elg, rådyr og hjort.

Tildeling av dyr skjer i medhold av bestandssituasjon og innenfor rammen av minsteareal for arten. Oversikt over minsteareal for tildeling av dyr.

Fellingstillatelser for 2019 er sendt ut til de godkjente jaktvaldene i kommunen.

Detaljer med hensyn til fellingsresultater og type dyr finner du i hjorteviltregisteret.

Elgbeitetaksering

I 2017 ble det gjennomført en regional elgbeitetaksering for hele Vest-Agder.

Faun har på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune utarbeidet en rapport på elgsituasjonen og beitegrunnlag i fylket. Rapporten beskriver betandssituasjonen og beitegrunnlaget i de enkelte kommunene i fylket.

Resultatene viser at det fremdeles er noe overbeite i Vest-Agder, og da spesielt i skogsregionen. Dersom målet er et bærekraftig beitetrykk, bør elgbestanden reduseres noe. Rapporten leses her:

Elgbeitetaksering i Vest-Agder 2017.pdf

Skadet vilt

Dersom du kommer over skadet vilt skal du kontakte politiet som videreformidler kontakt til personell som håndterer viltskaden. Politiets vakttelefon er 02800.

Dødt vilt skal fjernes av grunneier, men send melding til kommunen i ettertid slik at viltskaden blir registrert i fallviltregisteret.

Båndtvang - 1. april til 20. august 

Fra 1. april gjelder generell båndtvang for alle hunder. Båndtvangen gjelder til 20. august. I denne perioden skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke jager eller skader husdyr og vilt.

En oversikt over reglene som gjelder båndtvang for hunder finnes i lov om hundehold (hundeloven) kapittel 2. Bestemmelsen gjelder i hele Norge, og kun noen hunder i aktiv tjeneste (for eksempel gjeterhunder, politihunder og lignende) blir på visse vilkår unntatt fra den (se lov om hundehold, kapittel 2, § 9).

Hundeeiere som overtrer båndtvangsbestemmelsene kan straffes med bøter og fengsel inntil 1 måned, jfr. hundeloven § 28. Offentlig påtale skjer bare når det finnes påkrevd av allmenne hensyn. Dette innebærer at det er politiet/ påtalemyndigheten som avgjør om det skal reises straffesak mot hundeeieren.

Båndtvang - hele året

For enkelte områder er det båndtvang hele året. Dette gjelder blant annet i lysløyper, friområder, skolegårder, barnehager og lekeplasser.

Bystyret vedtok ny forskrift om båndtvang hele året i sitt møte 27. januar 2021. 

Her er det båndtvang hele året

Vil du ta jegerprøven?

Du må ta jegerprøveeksamen for å delta i jakt.

Kristiansand Jeger- og fiskeforening arrangerer flere jegerprøvekurs hvert år. Jegereksamen avlegges etter hvert kurs. Kontakt Kristiansand Jeger- og fiskerforening for info om neste kurs. Har du tidligere tatt kurs, men ikke fått avholdt eksamen; kontakt kommunen så gir vi beskjed til eksamensansvarlig.

Naturmangfold

Med bærekraftig forvaltning menes at naturressurser skal brukes og forvaltes på en slik måte at det er mulig å ta vare på og sikre det biologiske mangfoldets utviklingsmuligheter - i dag og i fremtiden.

Bekjempelse av fremmede arter

NB! Statsforvalteren i Agder og Miljødirektoratet har laget en prioriteringsliste, og slirekneartene skal vi ikke lengre prioritere bekjempelse av.

Hva er fremmede arter og hvordan spres de?

Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Fremmede arter blir spredt til nye områder, bevisst eller ubevisst, ved hjelp av menneskers aktivitet. Frø fra fremmede karplanter som vi planter i hagen, kan bli spredd videre ut i naturen med fugler som spiser frøene. Frø spres også lett med vann, vind eller dyr.

Denne artikkelen hos artsdatabanken forklarer hvordan frø og annet spres fra hagen din.

Registrering av fremmede arter

Det kan være svært nyttig og virke forebyggende mot videre spredning, at de fremmede artene rapporteres inn i Artskart. Artskart er en tjeneste som viser funn og observasjoner av arter på kart. Du kan blant annet se hvor arter er funnet, og du kan se hva som er rapportert innenfor et område som en kommune eller et verneområde.

Du kan registrere dette selv hos Artsdatabanken.

Du kan også kontakte parkvesenet med din observasjon slik at vi kan hjelpe med registreringen. Send e-post

Lever hageavfallet hos Avfall Sør

Fremmede karplanter som f.eks. parkslirekne, kan følge med jordmasser eller hageavfall og havne i naturen. Elveskråninger, veiskråninger, skog og naturområder skal ikke brukes som fyllplass for hageavfall eller jordmasser. Det er nå gode leveringsmuligheter for hageavfall og fremmede arter på Avfall Sør sine anlegg i Kristiansand.

Vanlig hageavfall er gratis å levere for private hageeiere.
Se mer info hos Avfall Sør

De fremmede artene kan konkurrere ut sjeldne og truede arter, bringe med seg skadelig sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer. Det er vedtatt egen forskrift som regulerer hvilke planter og dyr det er forbudt å innføre, sette ut og omsette. Forskriften inneholder lister over hvilke arter dette gjelder.

Nyttige lenker

• Statsforvalterens veileder for å sikre at fremmede arter ikke spres med masseforflytninger under vegarbeid.
• Faktaark om massehåndtering og invaderende plantearter utgitt av FAGUS i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning.

Prioriterte arter for bekjempelse i Kristiansand

Kristiansand kommune bruker hvert år mye penger på å bekjempe fremmede arter som gjør skade i naturen. Vær med å bidra til at arter i din hage ikke sprer seg!

Kristiansand kommune har prioritert tre fremmede arter for bekjempelse. Det er kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og boersvineblom.

Kjempebjørnekjeks er blant artene som er priortert i Kristiansand. Her er gode råd om hvordan den kan bekjempes. Foto: Anne Brattås.

Kjempespringfrø er én av de tre artene som Kristiansand kommune prioriterer bekjempelsen av. Her er gode råd om hvordan den kan bekjempes. Foto: Wassily – Eget verk, CC BY-SA 3.0, 

Boersvineblom er den tredje arten kommunen prioriterer for bekjempelse. Her er gode råd om hvordan den kan bekjempes. Foto: Trond Johanson.

Vi har nå relativt god kontroll på boersvineblom, men finner du den, er vi takknemlig for om du varsler om den, slik at vi kan få registrert og bekjempet den.

Ikke lenger prioriterte arter

Slirekneartene, som tidligere var med på prioriteringslisten fra Statsforvalteren i Agder og Miljødirektoratet, skal vi ikke lenger prioritere bekjempelse av. Men siden disse er svært spredningsdyktige passer kommunen på ved kantklipping, slik at en skal unngå videre spredning av bl.a. parkslirekne.

Parkslikrekne spres ved stengelbiter og rotbiter. Rotsystemet til planten er tre meter dypt, og den kan bre seg sju meter ut fra morplanten. Her er råd om hvordan du kan bekjempe den. Foto: Anne Brattås

Naturmangfoldloven

Internasjonale og nasjonale mål danner sammen med norsk lovverk rammen for hvordan kommunen skal ta ansvar i sin lokale forvaltning av naturmangfoldet.

Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og den tar vare på leveområder for prioriterte arter.

Naturmangfoldlovens §§ 8-12 har nedfelt prinsipper som skal legges til grunn for vedtak som berører naturmangfold. De miljørettslige prinsippene omfatter kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).

Prinsippene er innarbeidet i Kristiansand kommunes forvaltning.

Naturvernområder

Enkelte områder er vurdert som spesielt viktige og er gitt et spesielt vern etter naturmangfoldloven som naturreservat, landskapsvernområde eller objektfredning (naturminner).

Til hvert verneområde er det en forskrift som blant annet beskriver avgrensingen av området og gir vilkår for ferdsel innen verneområdet.

Naturreservat

Naturreservater er opprettet med hjemmel i naturmangfoldloven § 37: "Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat."

Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven.

Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. Disse områdene skal bevares og kan ikke bygges ut uten at vernevedtak blir opphevet av statlig myndighet.

Birkelandsvann

Birkelid

Brattholmene

Fluetjern

Gåseholmen og Sletteholmen (sjøfugl)

Hegglandsheia

Herøya (sjøfugl)

Kjosbukta

Lohnetjønn

Lunde

Lyngbudalen

Låveheia

Mandalsheia

Nedre Timenes

Oksøy (sjøfugl)

Orlogskarten

Revsund (sjøfugl)

Skjede (sjøfugl)

Skråstadheia

Småtjønna

Songevannet

Songvaar, Hellersøya og Kubbøya (sjøfugl)

Store Lyngholmen (sjøfugl)

Store Øygarden

Svingervann

Terneholmen og Grønningen (sjøfugl)

Torjusheia

Tveitvann

Vassvann

Ådnevik

Landskapsvernområde

Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder.

Landskapsvern er hjemlet i naturmangfoldlovens § 5: For å bevare egenart eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde.

Oksøy-Ryvingen

Kalkheia

Naturminner

Tidligere ble det benyttet enda flere verneformer. Eksempler på dette er naturminner, områder hvor arter ble fredet og biotopvern etter viltloven. Disse er vedtatt etter naturvernloven (1970) og gjelder fortsatt. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene, vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven (2009), og tilpasset de verneformene som gjelder der.

Titti Omdals eik på Gimle

Åsheim furu

Områdefredning

Kristiansand kommuneskog